Gullhamsteren

Gullhamsteren er i vill tilstand alteter. Den lever av frø og grønt. Den spiser også små insekter og larver hvis den får sjansen. Når hamsteren er i fangenskap er de avhenging av å få animalske proteiner gjennom maten. De bør derfor få litt kjøtt i kostholdet. Det er også bra å gi hamsteret frisk frukt eller grønnsaker som eple, pære, agurk, salat, gulrot, løvetann, kløver og lignende. De må ikke ha bløte frukter som banan og tomat. Det får de løs avføring av. Et hamster som får dårlig kost, blir mer utsatt for sykdom.

Hamsteret

Dersom hamsteren legger på ørene og hever potene signaliserer det frykt eller forsvar. Da er det best å la hamsteren være i fred til den roer seg. Hvis hamsteret frykter større individer, vil den skyte halen i været for å signalisere underkastelse. Dersom hamsteret blir skremt, kan det legge seg ned å spille død.

Dersom hamsteret føler seg usikker, vil det legge seg flat, og smyge langs bakken.

Når hamsteren er avslappet og rolig, henger potene foran magen og den står på 2 ben, mens ørene står opp. En annet tegn på at hamsteren trives er at den vasker seg grundig. (NB! Rask, intens vasking kan også bety at hamsteren føler seg truet).

Hamstere liker spesielt solsikkefrø!

Hamsterfakta C:

FAKTA: Det er svært stressende for hamstre å være flere sammen på liten plass. De skal derfor alltid bo alene i fangenskap. Hamstere kommer bare sammen for å pare seg, og unger vil normalt forlate moren når de er 4 til 6 uker gamle. Mor og unger har en felles lukt som de bruker til å gjenkjenne hverandre. Ved for lang adskillelse, vil denne lukten forsvinne, og de vil ikke lenger gjenkjenne hverandre.

AKTIVHET: Hamsteren sover nesten hele dagen. Når den først er våken, kan den bli veldig aktiv. De kan springe lange strekninger i mosjonhjulet sitt, grave, gnage, hoppe og sprette og gjemme seg bort. Når du skal innrede hamsterburet ditt må du tenke på aktiviteten hamsteren din skal gjøre. Det er bra å ha hamsteren ute minst 20 minutter hver dag, slik at den får oppfylt mosjonsbehovet sitt. Det er viktig å være oppmerksom på at varme gjenstander og strømledninger kan være farlige for hamsteren.

FRISK HAMSTER: En frisk hamster er oppmerksom og livlig. Den har blanke øyne uten utflod og tørr nese. Pelsen er silkeglatt og tykk og skal være ren rundt endetarmsåpningen. Kroppen skal være jevnt rørformet. De fleste hamstere sover hele dagen fordi de er nattdyr.

ØYNE OG SYN: Hamsteret er nattaktiv, og har derfor svært redusert syn i forhold til dagaktive arter. Særlig dybdesynet er lite utviklet hos hamsteret. De bruker primært luktesansen for å orientere seg.

Marsvin som kjæledyr

Marsvin egner seg fortreffelig som kjæledyr. Det er et vakkert og søtt dyr med et vennlig (om enn sjenert) vesen og artige manerer. I motsetning til mus og hetterotter er marsvin ikke assosiert med skadedyr, og i motsetning til hamstere og ørkenrotter er marsvin lette å temme og i stand til å forme bånd med sine eiere.

Som typiske byttedyr er marsvin svært forsiktige av natur, og en av de store gledene ved marsvinhold er nettopp å oppleve tillit fra dette lille, sjenerte vesenet. Marsvin er relativt renslige, og avføringen deres er tilnærmet luktfri. De kan til en viss grad dotrenes, og de kan læres opp til å gjenkjenne sitt eget navn, men er generelt vanskeligere å trene enn for eksempel tamrotter eller katter. De er ikke i stand til å forstå straff, og kan kunne trenes gjennom tålmodighet og belønninger.

Marsvin krever adskillig med plass. Marsvinforeninger anbefaler ofte at marsvinburet er minst 0.75 kvadratmeter stort for et enkelt marsvin, og helst over 1 kvadratmeter. Det er sjelden så store bur selges i dyreforetninger, og mange marsvinbur er derfor hjemmesnekrede. Små bur kan lede til vantrivsel, dårlig helse, og til slåsskamper av ren kjedsomhet. Det er derfor vel verd å bruke litt tid og energi på å skaffe dyrene et bur som er romslig nok. I tillegg bør marsvin daglig slippes ut av buret for å kunne boltre seg på et enda større område.

Marsvinfakta C:

Vanlig levealder i fangenskap er fra 4 til 10 år, mens ville marsvin er byttedyr og kan derfor ha betydelig kortere levealder. Marsvinet kompenserer for dette med hurtig formering. Hunnmarsvin kan være fruktbare fra de er 3 uker gamle, og har løpetid med svært stor sjanse for befruktning umiddelbart etter at de har født. Et hunnmarsvin går drektig i omkring 68–72 dager, og får fra 1–8 unger – som oftest tre eller fire. Både ungedødelighet og barselsdødelighet er høy hos marsvin. Eiere av marsvin som kjæledyr frarådes derfor å la sine kjæledyr bli drektige, og heller overlate marsvinavl til profesjonelle oppdrettere.

Hundenes Liv

Hundenes Liv
Hundenes Liv er ganske så spessielt. Hunden er faktisk menneskes bestevenn, Og mange har skjønt hvorfor. Men vet ikke du? Da skal vi fortelle deg det! En Hund er en ganske snill partner til og hjelpe. Den er også et ganske bra føre på isen eller veien. Hunder er som om du har et menneske ved siden av deg, bare at hunden kan ikke snakke :( Men Hunden er alltid oppdratt av moren sin som et menneskes bestevenn. Og det er rett og slett derfor ryktene går anngående menneskes bestevenn. Så Hundenes liv er nok ganske spessielt når et menneske er din sanne bestevenn. En hund skal absolutt ikke ha for mye mat pr.døgn. En hund skal få en skål pr.døgn. For spiser den 2 skåler pr.dag så kan den bi ordentlig fet, og det er ikke bra.
Og la ikke en hund spise for mye av menneskes mat! De kan spise all kjøttet vi spiser men ikke la dem få menneske-vitaminer osv.. For da varer ikke livet dems lenger enn 2-4 år

Dette var litt fakta om Hunden!

Hundefakta C:

I Norge er det ca. 560 000 hunder, hvor det er ca. 400 000 er rasehunder.^[15] Hunder veier normalt fra 0,5 til over 100 kg, avhengig av rase og kjønn. Tispene har normalt løpetid 1-2 ganger årlig, avhengig av rase. Fruktbarheten er på topp omkring 11.-13. dag i løpetiden, og tispene går drektige i ca. 63 døgn før valpene fødes. I de første 8 ukene etter fødselen lærer så tispa valpene alt de trenger for å klare seg resten av livet. Å ta valpene fra tispa før denne tiden er omme, kan derfor medføre en viss risiko.

Hundebitt er et utbredt problem i hele verden. Hvert år blir mange hundre tusen mennesker bitt. I Norge føres det ingen offentlig statistikk over hundebitt, men det er anslått at cirka 5 000 mennesker årlig søker legebehandling for slike hendelser her i landet (Nasjonalt folkehelseinstitutt^[20]). Man vet imidlertid nærmest ingenting om verken alvorlighetsgraden, hundene det gjelder, eierskapet eller årsakssammenhengene.